Leserinnlegg av politisk nestleder i Tromsø AUF, August Hansen, trykket i bladet Tromsø 08.02.12.

6 februar. Samefolkets dag. En varm og inkluderende stemning råder i Tromsø Rådhus. “Gud korr fint” hører jeg flere si, rettet mot de vakre, samiske koftene og det tilhørende sølvtøyet. Det er kaffe, det er bidos, det er Violet Road og det er koftekledt ordfører. Overalt omkring meg kan man se glade fjes, smil og kjærlighet. Dagen idag virker nesten som for god til å være sann, med tanke på fjorårets opphetede debatt, som skulle få fram så mye vondt og hatsk i så mange av oss.

Men tenk. Tenk at vi også kan vise så mye godt. At vi kan ha en ordfører, som jeg riktignok kan være så uenig jeg vil med, som presterer å fremstå som en inkluderende og klok leder. At vi kan gjøre markeringen av samenes nasjonaldag til noe så flott og hjertevarmt, og at vi kan gjøre det sammen. Det varmer et sosialdemokratisk hjerte; riktignok i en Høyrestyrt kommune.

Og det er det som er det vakre; at vi på tross av uenighet kan stå for fellesskap og gjensidig respekt. Det finnes de ute på høyrefløyen som mener sametinget helst skulle vært pakket sammen, kastet på historiens gravplass og glemt. Man tror ikke på at noen folkegrupper er bedre enn andre. Men de tar så feil, så feil. Dager som idag handler nemlig ikke om å vise at man er bedre enn andre, de handler om å vise at man er. At man har en særegen kultur og ønsker å vise det; det er ikke egoisme, det er å vise mangfold, og akkurat det syns jeg vi skal være veldig stolt av. Vi er svært heldige som bor i et land der ulike kulturer er så synlige.

Når vi f.eks feirer Norges nasjonaldag feirer vi jo ikke at vi er bedre enn andre, vi feirer at vi er et folk, og det må det være lovt til. Vi kunne kalle oss bedre enn Brasil når vi tok oss videre til åttendelsfinalene i VM, vi kan kalle oss bedre enn Sverige når Northug suser forbi Hellner i siste del av fem-mila, og vi kan kalle oss bedre enn hele verden når Andreas Thorkildsen setter nye rekorder. Alt dette i sportens sunne konkurranseånd, så klart.

Vi er et lite land i en stor verden, men vi må aldri glemme det store mangfoldet vi har og de store mulighetene og utfordringene dette gir oss. Noen vil hevde flerkultur river landet vårt i filler; jeg mener det tvert i mot bringer oss tettere sammen. Det er bra med forskjeller, og det er bra at de synes. Vi mennesker er nemlig alle forskjellige, og for meg er det entydig positivt at det synes. Med dette er det ikke en selvfølge at det ikke er utfordringer og problemer, men det er de vi skal arbeide med, med toleranse i den ene hånd og menneskeverd i den andre.

Kulda senker seg nå over Tromsø by, men jammen er ikke gatene fylt av en like varm, og like inkluderende stemning som det var i Tromsø Rådhus denne mandagen. Lihkku beivviin, alle sammen!